Hva er Parkinsons sykdom?
Parkinsons sykdom er en progressiv nevrodegenerativ lidelse som primært påvirker nervesystemet, og fører til en rekke motoriske og ikke-motoriske symptomer. Det er den nest mest vanlige nevrodegenerative sykdommen etter Alzheimers.
Parkinsons sykdom involverer hovedsakelig tap av hjerneceller som produserer dopamin, spesielt i basalgangliene og mellomhjernen som bl.a. står for kontroll av bevegelser som gir de typiske symptomene som skjelving. Parkinsons sykdom kan mer sjeldent starte andre steder med andre symptomer, såkalt "atypisk parkinson".
Motoriske symptomer: Tapet av dopamin-nerveceller svekker nervesystemets motoriske kontroll og fører til motor-symptomer som: stivhet (rigiditet), skjelving (tremor) og langsomme bevegelser (bradykinesi). Dette kan påvirke alt fra større bevegelser som å gå, til mindre finmotorik og gir derfor mange utfordringer.
Ikke motoriske symptomer: Parkinsons sykdom involverer typisk langsomt flere og flere deler av nervesystemet. Derfor får mange også "ikke-motor-symptomer" fra andre systemer i nervesystemet som: kognitive problemer, søvnforstyrrelser, tap av luktesans, tretthet, blodtryksfall ved stillingskifte, økt munnvann, inkontinens, forstoppelse, initiativøshet og adferdsendringer.
Behandling: Nåværende behandlinger, som dopaminbehandling og dyp hjernestimulering (DBS), håndterer motor- symptomer, men stopper ikke sykdommens progresjon. Altså, når det gjelder medisin, teknologi og kosttilskudd, har vi ingenting som er bevist til å bremse sykdommen.
Det eneste evidensbaserte sykdomsmodifiserende tiltak mot parkinson er regelmessig og utfordrende fysisk trening: Styrke, balanse og utholdenhet.
Vi understreker derfor viktigheten av dette, og alle bør sikre seg de har fått henvisning til gratis fysioterapi. Det er en start, men all trening utover dette er også viktig! Forskning fokuserer på nye behandlinger som kan fjerne disse unormale proteinene, forbedre celleenergiproduksjonen og redusere hjernebetennelse, med håp om å bremse eller stoppe progresjonen av Parkinsons sykdom.
Hva skjer i nervene ved Parkinsons sykdom?
En bemerkelsesverdig aspekt ved Parkinsons er oppbyggingen av unormale proteiner, kalt Lewy-legemer, i hjernen. Disse inneholder et protein, alfa-synuklein, som er skadelig for hjerneceller. Sykdommen påvirker også mitokondrier, cellenes energiprodusenter, noe som forårsaker ytterligere skade på hjernecellene.
En annen faktor i Parkinsons er aktiveringen av gliacelle, støtteceller som hjelper nervecellene som mikroglia og astrocytter, som respons på tap av hjerneceller. Dette kan føre til betennelse og ytterligere skade på hjernecellene.
Hva vet vi om Parkinsons sykdom og Nikotinamid Ribosid (NR)?
Etter mange dyre- og menneskeforsøk er nikotinamid ribosid ansett som både trygt og veltolerert. Effekt på nevrodegenerative sykdommer som Parkinson er kun under pågående forskning. I 2022 fant et innledende, lite norsk studie som ga Parkinson-pasienter tilskudd med Nikotinamid Ribosid 1000 mg at dette førte til økning av NAD-nivåene i hjernen. Les mer om NADPARK studien ved Haukeland her.
Dette er spennende, fordi våre celler alderen mister evnen til å produsere nok NAD+ til å beskytte seg selv og utføre sine funksjoner. Fallet av NAD-nivået fra 30-års alderen er direkte knyttet til utvillingen av alderdom. Her kan du lese mer i vår artikkel om NAD+ og aldring.
Fra et vitenskapelig ståsted er Nikotinamid Ribosid kostilskudd kun et håp for mennesker. Hovedsakelig, har vi kun evidens i dyrestudier, som viser en spennende effekt på vedlikehold av cellehelse og tegn til å bremse aldringsprosesser ved å gjenopprette NAD+ i cellene. Det er også lovende studier med potensial hos mennesker, men på ingen måte nok til at vi kan begynne å spekulere i eventuelle effekter på mennesker, eller uttale oss om hva som er den "riktige" NR-dose i forskjellige aldersgrupper og vektklasser.
Hvordan dosere Nikotinamid Ribosid (NR)?
Helsedepartementets anbefalte doser av Nikotinamid Ribosid kosttilskudd er som følger: Opp til 300 mg/dag for voksne. Hvis man skal kopiere dosene fra internasjonale studier, eller de pågående studiene på Parkinson-pasienter ved Haukeland universitetssykehus, skal man opp på 1000 mg/dag. Noen får enda høyere doser. Det understrekes at dette ikke betyr at 1000 mg "er bedre" enn 300 mg, men at dette er hva dosen som ofte blir benyttet i forskning.
Delta i studiene i Norge eller les mer her
-
Les mer om N-DOSE-studien ved Haukelands hjemmeside her (rekrutterer)
-
Les mer om NO-PARK-studien ved Haukelands hjemmeside her (rekrutterer)
-
Andre hyppige spørsmål og svar om Nikotinamid Ribosid (NR), finner du her på vår side for Spørsmål og Svar.
Utforsk flere spennende forsknings- og vitenskapsartikler i vitensbanken på AgeLab.no. Vi er Norges Longevityportal og spesialist på anti-aldring, livsstil, trening og tilskudd som Nikotinamid ribosid (NR), NMN og Resveratrol.
