Resveratrol: Effekt, bivirkninger, forskning og fare

Hva er Resveratrol? Resveratrol er en planteforbindelse som særlig finnes i røde og blå planter. Stoffet ble for alvor kjent tidlig på 2000-tallet som “det livsforlengende stoffet i rødvin”, og har siden skapt både stor interesse og betydelig kontrovers.

Mange eksperter mener fortsatt at resveratrol kan ha potensielle helsefordeler, blant annet knyttet til kolesterol og blodtrykk. Men, bak entusiasmen og de store løftene ligger en mer kompleks – og kanskje mer skuffende – vitenskapelig virkelighet. Tidligere i år gikk AgeLab.no grundig gjennom forskningen på resveratrol, og funnene overrasket oss. [1–4]

Velkommen til en vitenskapelig gjennomgang av resveratrol. Her går vi inn i detaljene, rydder i påstandene og hjelper deg med å ta en mer informert beslutning før et eventuelt kjøp. La oss se nærmere på historien om resveratrol.

Hva er Resveratrol?

Resveratrol er en planteforbindelse, et polyfenol av gruppen stilbenoider, og er en potent antioksidant. Resveratrol finnes naturlig i skallene av druer, blåbær, bringebær, morbær og peanøtter. [5-7]

Siden druenes skall og frø har en særlig høy konsentrasjon av resveratrol, har derfor rødvin rikelige mengder av stoffet.

Resveratrol er blitt kjent gjennom alderdomsforskere som Dr. David Sinclair, etter at stoffet fikk stor oppmerksomhet tidlig på 2000-tallet som en mulig “anti-aldringskandidat”. De første laboratoriestudiene vakte interesse fordi de viste tegn til at resveratrol aktiverte prosesser forbundet cellenes overlevelse og respons på stress.

Siden har resveratrol som kosttilskudd blitt studert omfattende for sin antatte innvirkning på helse og aldring i snart 20 år, med så langt med ingen eller kun sparsomme tegn til effekt på mennesker, som gjør man bør se bort fra disse. [8]

Hva gjør Resveratrol-tilskudd?

Mekanismen bak resveratrols mulige effekter på mennesker har vært gjenstand for betydelig oppmerksomhet, hype og senere kontrovers – særlig etter at en studie i 2006 viste tegn til livsforlengende effekt hos mus.

Opprinnelig ble det antatt at resveratrol kunne aktivere en familie av såkalte “overlevelsesgener”, kjent som sirtuiner (spesielt SIRT1) som er involvert i cellulære prosesser knyttet til aldring, stressrespons og cellebeskyttelse.

Så hva gjør Resveratrol? Resveratrol omtales ofte som en potent antioksidant. Stoffet fikk mye oppmerksomhet fordi tidlige celle- og dyrestudier tydet på at det kunne påvirke flere prosesser under laboratorieforhold, blant annet: [9]

• Aldring og overlevelse
• Beskylsesmekanismer mot stress

• Inflammasjon og kreftutvikling
  

På grunn av resveratrols tilstedeværelse i rødvin ble stoffet raskt koblet til det “franske paradokset” og til avisoverskrifter om at “rødvin er sunt”. Denne seiglivede myten lever fremdeles i dag, og bygget på observasjonen om at franskmenn hadde relativt lav forekomst av hjertesykdom til tross for et kosthold rikt på mettet fett. Man spekulerte i om resveratrol fra rødvin kunne være forklaringen.

Historien om resveratrol viste seg imidlertid å være mer kompleks enn først antatt. De innledende studiene som pekte på en mulig livsforlengende effekt hos dyr, har etter mange år senere blitt svært kontroversielle blant forskere, og fremstår i våre øyne i stor grad som motbevist.

Fokuset ble derfor senere flyttet til resveratrols andre mulige effekter som polyfenol og antioksidant, blant annet om det heller kunne ha innvirkning på hjerte- og karhelse, kolesterol, blodsukker, kreftutvikling eller betennelse.

Til tross for omfattende forskning, med mer enn 150 kliniske studier, er dokumentasjonen for resveratrols effekt på menneskers fortsatt ikke overbevisende. Samlet sett viser studiene enten ingen, eller kun sparsomme og varierende tegn til effekt. [10, 11]

Mange forskere argumenterer for at årsaken til dette, ligger i resveratrols dårlig opptakelse i tarmen, så det ikke kan brukes cellene på samme måte som man kan sikre under laboratorieforhold.

La oss derfor se på noen av de tilgrunnliggende studier som det ofte referes til fra forkjemperne av resveratrol:

Resveratrols 7 mest omtalte områder

1. Kolesterol og fett

Som en antioksidant viser resveratrol tegn til, under laboratorieforhold, å redusere oksidasjonen av "dårlig" LDL-kolesterol, som bidrar til plakkdannelse i arteriene. [14, 15]

I en menneskestudie fra 2012 fikk deltakere et drueekstrakt beriket med ekstra resveratrol (350 mg), hvor man etter seks måneder observerte en nedgang på 4,5 % i LDL-nivåer, som ikke var betydelig (altså statistisk signifikant). Men, man så en 20 % reduksjon i oksidert LDL sammenlignet med kontrollgruppene. [16]

Oksidert LDL ser ut til å være en drivkraft i åreforkalkning (atherosklerose) av blodkarene.

VURDERING:
Resveratrol kosttilskudd har kun vist tegn til å være fordelaktig for kolesterolverdier hos dyr, men har ikke vist overbevisende tegn til effekt hos mennesker.

2. Blodtrykk

Blodtrykket øker oftest med alderen på grunn av åreforkalkning, som igjen er en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer. Resveratrols potensial som antioksidant i å senke blodtrykket har blitt flittig undersøkt. [14]

I en metanalyse fra 2015 av 6 studier, viste ikke resveratrol tegn til å senke blodtrykket signifikant. Imidlertid viste de studiene som brukt høye doser resveratrol tegn til å minske det systoliske blodtrykket (overtrykket) med gjennomsnitt på 11,9 mmHg. [3]

Gjennom dyrestudier er forskernes teori at Resveratrols potensielle effekt på blodkarene skjer stimulere produksjonen deres av nitrogenoksid, som gjør at blodkarene slapper av og dermed utvider seg. [17, 18]

VURDERING:
Resveratroltilskudd er ikke bevist å være effektivt for å senke blodtrykket generelt hos mennesker. 

3. Insulinfølsomhet og diabetes mellitus

Resveratrol har i noen dyrestudier vist tegn til fordeler i diabetesbehandling, inkludert forbedret insulinfølsomhet og forebygging av diabetesrelaterte komplikasjoner. [19-22]

Resveratrol ser ut til å hindre et spesifikt enzym i å omdanne glukose til sorbitol, en type sukkeralkohol. Overflødig oppbygging av sorbitol ved høyt blodsukker kan lede til skadelig oksidativt stress i cellene.

Et dyrestudium har vist tegn til at rødvin og resveratrol var mer effektive som antioksidanter hos rotter med diabetes enn hos rotter uten diabetes. [23]

Noen forskere omtaler derfor de teoretiske, potensielle fordelene av resveratrol for personer med diabetes: [20]

• Oksidativt stress: Antioksidantegenskapene til resveratrol kan teoretisk bidra til å skjerme mot oksidativt stress, som kan forårsake diabeteskomplikasjoner.
• Betennelse: Resveratrol antas teoretisk å påvirke betennelse, en viktig faktor i kroniske sykdommer som diabetes.
• Aktivering av AMPK: Relasjon til bearbeidelse av glukose.

AgeLab.no har ikke kunnet finne menneskestudier som bekreft dette.

VURDERING:
Det er ennå ikke påvist fordeler med resveratrol-tilskudd hos personer med diabetes eller metabolisk syndrom. Selv om noen dyrestudier har vist tegn til forbedret insulinfølsomhet, har dette ikke kunne overføres til mennesker.

4. Kreft

Resveratrol har blitt forsket på, spesielt i laboratorieforsøk på celler, for sin potensielle evne til å påvirke kreftutvikling, men resultatene har variert. [23-26]

I noen studier på celler og utvalgte studier på dyr har resveratrol vist tegn til effekt mot forskjellige typer kreftceller, inkludert mage, tarm, hud, bryst og prostata. [27-31]

Forskere så her, under laboratorieforhold, tegn til at resveratrol kunne påvirke kreftceller på disse måtene:

• Hemming av vekst [27];
• Endring av genuttrykk [32];
• Hormonuttrykkelse hos hormonavhengig kreft. [33]

VURDERING:
Resveratrol har kun vist varierende potensial mot kreft noen i celle- og dyreforsøk. Vi mangler altså forskning på mennesker og samlet sett fremstår dyrestudiene som foreligger ikke imponerende. Det er behov for mer forskning med mer overbevisende resultater før dette området fortjener oppmerksomhet.  

5. Smerter og ledd

Slitasjegikt (osteoartrose) er en vanlig tilstand som forårsaker leddsmerter og nedsatt bevegelighet, skyldes gradvis nedbrytning av brusken i leddene.

Resveratrol-tilskudd har i noen celle- og dyrestudier vist tegn til å kunne beskytte brusken, som er årsaken til smerter og hovedproblemene ved slitasjegikt. Et studium injiserte resveratrol direkte i kneleddene til slitasjegiktrammede kaniner, som resulterte i redusert skade på brusken. [34, 35]

Andre utvalgte celle- og dyrestudier har resveratrol vist potensial til å redusere betennelse og forhindre ytterligere leddskader. [36-38]

VURDERING:
Det finnes ikke bevist for at Resveratrol har effekt på gikt eller smerter hos mennesker. Kun i utvalgte dyre- og cellestudier ses potensial til å kunne påvirke leddhelsen.

6. Hjerne- og nerver

Noen celle- og dyrestudier har antydet at moderat inntak av rødvin kan bremse aldersrelatert kognitiv nedgang. Man har forsøkt å knytte dette til resveratrols rolle som antioksidant og formodede påvirkning av inflammasjonsprosesser. [39-42]

I dyrestudier har resveratrol vist tegn til å kunne påvirke beta-amyloider, proteinfragmenter som spiller en sentral rolle i dannelsen av plakk knyttet til Alzheimers sykdom. [39, 43]

VURDERING:
Selv disse utvalgte prekliniske studiene kan oppfattes som lovende, er det ennå ikke kunne bevises tegn til effekt hos mennesker.  

7. Livsforlengelse og Sirtuiner

De aller første dyrestudiene i 2006 skapte stor interesse for resveratrol ved å først vise en livsforlengende effekt hos overvektige mus, nesten på høyde med levetiden til sunne mus. [44] 

Man antok at resveratrol etterlignet de kjente livsforlengende effektene av kalorirestriksjon [45, 46], ved å aktivere sirtuin-genet SIR2. SIR2 var spennende, siden økt aktivitet i andre studier hadde betydelig forlenget levetiden i gjær med imponerende 30%. [47]

Hva er Sirtuiner?

Sirtuiner er en genfamilie som blir ansett som "overlevelsesgener", som bidrar til DNA-reparasjon, reduserer betennelse og tilbyr beskyttende fordeler mot sykdommer vanligvis assosiert med aldring. Mennesker har 7 sirtuingener, og SIRT1 er den som genetisk ligner mest på SIR2. [48]

Forskere fra musestudiet viste at resveratrol potent aktiverte SIRT1 i menneskeceller under laboratorieforhold, noe som forlenget deres levetid. De etablerte Sirtris Pharmaceutical, som senere ble kjøpt opp av GlaxoSmithKline (GSK) for over 700 millioner dollar. [49, 50]

Senere forskning avkrefter effektene

Senere har høykvalitetsstudier i fluer og mus ikke klart å gjenskape de første funnene, som forskerne solgte for mange millioner dollar til GSK. Man har altså senere ikke sett tegn til at resveratrol hverken aktiverer sirtuiner eller er livsforlengende. Det viste seg dessuten senere at fordelene med kalorirestriksjon ikke var knyttet til SIR2-gener, og at det ikke en gang var resveratrol som aktiverte SIRT1-genet i det første studiet. [51-54] 

Ny teknologi (CRISPR) viste at det var det faktisk var det fluorescerende fargestoffet som ble brukt i eksperimentet, og ikke resveratrol, som aktiverte SIRT1. [55]

VURDERING:
Resveratrol-tilskudd ble først kjent for tegnene til livsforlengende effekter i dyrestudiere. Senere forskning avdekket vesentlige feil i den opprinnelige grunnforskningen, og har helt motbevist dette konseptet.

Resveratrol: Bivirkninger, farlig eller skadelig?

Resveratrol anses som trygt

Resveratrol er anses som ny mat i EU/Norge, med en maks anbefalt døgndose på opptil 150 mg. Etter snart 20 år med kliniske studier og bruk, anses det av de fleste eksperter som særdeles trygt. 

Resveratrol er godt undersøkt og har til dags dato ingen påviste alvorlige bivirkninger i hverken menneske- eller dyrestudier. Det er utført undersøkelser med henholdsvis høye doser resveratrol-tilskudd på f.eks. 5 gram på mennesker og 200 mg/kg/dag hos mus. [54, 56, 57]

Kliniske studier har ikke vist bivirkninger ved kortvarig inntak av normale doser, men i høye doser på over 2,5 gram daglig, har man sett hyppigere tegn til bivirkninger fra mage og tarm: mer luft, løs mage, kvalme og oppkast. Hos personer med leversykdom kan det også ses leverdysfunksjon. [9]

Vi vil også gjøre oppmerksomme at resveratrol i høye doser har vist ikke-betydelige tegn til negative effekter i form av redusert treningseffekt og økt kolesterol. [58-60]

Interaksjoner med medisiner

Ettersom resveratrol i celleforsøk har vist potensielle interaksjoner med medisiner, er det viktig å konsultere en lege før man tar resveratrol-tilskudd, spesielt hvis man allerede bruker medisiner eller har underliggende helsetilstander.

Høye doser av resveratrol har i laboratoriestudier vist tegn til å kunne påvirke blodkoagulering, noe som kan øke risikoen for blåmerker og blødninger hvis det kombineres med blodfortynnende medisiner. [61, 62]

Resveratrol kan også hemme enzymer som bidrar til å bryte ned medisiner, noe som kan føre til at nivåene av visse medikamenter blir høyere, som blodtrykksmedisiner, angstmedisiner og immundempende. [63]

VURDERING:
Resveratrol er generelt veltolerert og trygt, men utover potensielle mage-tarm bivirkninger ved høye doser, viser enkelte studier tegn til redusert treningseffekt og økt kolesterol. Tar man medisiner, bør man alltid konsultere sin lege før man forsøker resveratrol på grunn av mulige interaksjoner.

Resveratrol: Dose, dosering og opptak

I EU er anbefalt daglig dose på opptil 150 mg per dag.

Som kosttilskudd har resveratrol et problem med at det både har dårlig opptak i tarmen og blir raskt omdannet av leveren. Det er derfor en pågående debatt og forskning om hvor mye kroppen faktisk kan benytte seg av fra resveratrol i kosttilskudd, særlig i lave doser. [10, 64]

Derfor har studier på resveratrol ofte brukt mye høyere doser enn 150 mg, som et forsøk på å kompensere for dette. Forskere arbeider aktivt med hvordan man lettere kan levere resveratrol til kroppens celler. [65]

Kjente fortalere for resveratrol, som Dr. David Sinclair, argumenterer for at resveratrol opptas godt nok når det inntas sammen med fett. Sinclair tar personlig 1000 mg/dag sammen med fet yoghurt om morgenen. Det er viktig å merke seg at dette er en dose langt over grensen i EU.

Vi ser at mange entusiaster bruker resveratrol i doser på 500 - 1000 mg daglig, som ikke er bevist bedre enn maksgrensen på 150 mg/dag. Siden effekter hos mennesker ennå ikke må anses som påvist, kan man heller ikke spekulere om teoretisk optimal dose.

VURDERING:
Da det ennå ikke er noen overbevisende effekter av resveratrol hos mennesker, finnes det ingen klare anbefalinger for optimal dosering av resveratrol for å oppnå de håpede helsefordelene.

Hva slags resveratrol er best?

Resveratrol finnes i 2 forskjellige ismeriske former: Trans-resveratrol og Cis-resveratrol. Det er viktig å være oppmerksom på at trans-resveratrol er den aktive, undersøkte formen av stoffet omtalt i denne artikkelen.

Tradisjonelt lages resveratrol ved utvinnelse fra planter som japanese knotweed (fallopia japonica), som har den høyeste kjente konsentrasjonen av resveratrol i planter. Denne teknikken gir dessverre spor av pesticider, tungmetaller og ofte andre uheldige stoffer.

Sofistikerte produsenter benytter derfor laboratoriefermentering for å produsere resveratrol, en metode som er mer miljøvennlig, renere og uten uheldige forurensninger. [66]

VURDERING:
Skal man kjøpe resveratrol, bør man sikre seg at produktet inneholder rent trans-resveratrol, produsert gjennom fermentering og ikke utvinning fra planter.

Konklusjon

Resveratrol anbefales fremdeles av flere internasjonale eksperter, som Dr. David Sinclair, for potensielle helsefordeler. Bakgrunnen er altså kun de tidligere studier viste tegn til at resveratrol kunne påvirke prosesser, blant annet livslengde, betennelse, kreftrelaterte prosesser, hjerte- og kar. Resveratrol startet derfor sin reise med en litt prematur feiring og trend – som et potensielt mirakuløst, livsforlengende stoff.

Ved gjennomgang av senere uavhengige dyrestudier, hvor de tidlige funnene ikke gjenfinnes, og mer enn 150 kliniske studier på mennesker, blir bildet langt mer nøkternt. Samlet sett har studiene vist ingen, eller kun sparsomme og ikke-betydelige, tegn til effekt. Derfor vurderer vi i dag resveratrols effekt på menneskers helse som stort sett nøytral. En del av problemet antas å være at cellene våre ikke utnytter tilskudd av resveratrol spesielt godt, blant annet på grunn av dårlig opptak i tarmen.

I tillegg har enkelte studier antydet mulige negative effekter, som økte kolesterolnivåer ved høyere doser. Antioksidanter generelt har også i noen studier vist tegn til å kunne dempe deler av de positive effektene av trening. AgeLab.no sine eksperter tar derfor ikke lenger resveratrol, med mindre det senere kommer mer overbevisende studier på mennesker. Resveratrol av høy kvalitet er dessuten dyrt, og fremstår foreløpig ikke som verdt prisen. Vi anbefaler heller rimeligere og bedre dokumenterte produkter, som kreatin monohydrat. 

I mellomtiden følger vi fortsatt med på det spennende forskningsfeltet rundt polyfenoler og antioksidanter.

Utforsk flere forsknings- og vitenskapsartikler i Vitensbanken på AgeLab.no.