NAD (nikotinamid-adenin-dinukleotid) er et molekyl som finnes i alle levende celler og det spiller en nøkkelrolle i mange biologiske prosesser i kroppen, inkludert energiproduksjon, DNA-reparasjon og regulering av genuttrykk.

Forskere har bevist at å gjenopprette cellenes NAD-nivå i celle- og dyreforsøk bremser aldringsprosessen, forebygger sykdommer og gir et friskere og lengre liv.

NAD brukes i over 500 reaksjoner og er dermed involvert i de aller fleste betydningsfulle prosesser i cellene. NAD er et koenzym og fungerer kanskje mest kjent som som drivstoff mitokondriene (cellens små energisprodusenter) og av systemet som vedlikeholder vårt DNA.

NAD kan minne om et batteri, siden veksler mellom 2 forskjellige former i cellene: A) NAD+ som er den "oppladede" som er formen klar til bruk; B) NADH som er den "utladede" formen som må lades opp igjen. Målet er derfor å ha tilstrekkelig med NAD+ i cellene, slik at de kan fungere optimalt og beskytte seg selv.

Den mest effektive måten å opprettholde eller gjennopprette NAD-nivåene i kroppen er fokus på trening, kost og livsstil - det er aldri for sent.

Siden vi ikke kan oppta NAD i tarmen, lager cellene sitt eget NAD fra resirkulering eller fra NAD-forløpere i mat som: nikotinsyre (NA), nikotinamid-mononukleotid (NMN), nikotinamid-ribosid (NR) og andre forstadier.

Nikotinamid-ribosid (NR) og Nikotinamid-mononukleotid (NMN) er de nåværende to mest potente NAD-forløperne, som cellene omdanner til NAD.

De er begge innovative og spennende vitamin B3-derivater, og finnes naturlig i små mengeder i mat som avokado, kål, melk og gjær. NMN og NR har skapt bølger i verden av alderdoms og livsvitenskap, da forskere har bevist de signifikant øker nivåene av NAD+ hos både dyr og mennesker.

Selv om tidlige menneskestudier på NAD-forløperne er lovende, kreves det mer forskning for å bekrefte effektene, fastslå optimal dosering og forstå eventuelle langsiktige risikoer.