Resveratrol: Effekt, bivirkninger, forskning og fare

Hva er Resveratol? Resveratrol, en planteforbindelse kjent siden 2003 som "det livsforlengende stoffet i rødvin", har vakt stor interesse. Mange eksperter mener at resveratrol kan tilby flere lovende helsefordeler, som å redusere kolesterol og blodtrykk [1-4].

Bak entusiasmen og de store løftene finner vi imidlertid en kompleks og kanskje skuffende virkelighet. Tidligere i år gikk AgeLab.no grundig til verks i forskningen på resveratrol og ble overrasket over funnene.

Velkommen til en vitenskapelig gjennomgang av resveratrol, hvor vi dykker ned i detaljene for å hjelpe deg med å ta en informert beslutning før et eventuelt kjøp. La oss utfolde historien om resveratrol.

Hva er Resveratrol?

Siden druenes skall og frø har en særlig høy konsentrasjon av resveratrol, har derfor rødvin rikelige mengder av stoffet.

Resveratrol er blitt kjent gjennom alderdomsforskere som Dr. David Sinclair, etter det vakte bred oppmerksomhet på tidlig 2000-tallet som et potensielt anti-aldringsmiddel. De første laboratoriestudiene viste at resveratrol kunne motvirke betennelse og kreft, forebygge hjerte-karsykdommer og beskytte hjernen. Dette gjennomgår vi under.

Siden har resveratrol som kosttilskudd blitt studert omfattende for sin potensielle innvirkning på helse og aldring i snart 20 år, med så langt varierende tegn til effekt på mennesker [8].

Hva gjør Resveratrol-tilskudd?

Mekanismen bak resveratrols effekt på mennesker har vært gjenstand for betydelig vitenskapelig interesse, siden den første studien i 2006 viste tegn til livsforlengende effekt på mus.

Dette er interessant ettersom det nærmest er umulig å utføre livsforlengende, kliniske studier på mennesker. Dyrestudier er derfor vår beste pekepinn.

Opprinnelig ble det antatt å aktivere en familie av "overlevelses-gener" kalt sirtuiner, spesielt SIRT1, som man mener er involvert i cellulære prosesser knyttet til å motkjempe aldring og beskytte cellene.

Så hva gjør Resveratrol? Resveratrol fungerer som en potent antioksidant, som under laboratorieforhold i celle- og dyrestudier har forskjellige egenskaper ved å aktivere forskjellige prosesser i cellene [9]:

• Betennelsesnedsettende (anti-inflammatoriske);
• Krefthemmende (anti-karsinogene);
• Kjerte-kar-beskyttende egenskaper.

Tilstedeværelsen i rødvin ble kjapt knyttet til det "franske paradokset" – observasjonen om at franskmenn har en relativt lav forekomst av hjertesykdom til tross for et kosthold rikt på mettet fett, potensielt på grunn av deres rødvinforbruk.

Historien om resveratrol viste seg imidlertid å være mer kompleks og mindre forstått enn først antatt. De innledende studiene om resveratrols rolle som et livsforlengende middel hos dyr har senere blitt svært kontroversielt blant forskere, og i våre øyne motbevist.

Fokuset har derfor vært på resveratrols mange potensielle helseeffekter som antioksidant, på for eksempel: hjerte-kar, kreft, betennelse, kolesterol og sukkersyke.

Til tross for omfattende forskning, inkludert mer enn 150 kliniske studier, har resveratrols effekter på menneskers helse ikke vært helt overbevisende pga. varierende tegn til effekt [10, 11]. Mange forskere argumenterer for at årsaken til dette, ligger i resveratrols dårlig opptakelse i tarmen, så det ikke kan brukes i våre cellene, i samme grad som man kan sikre under laboratorieforhold.

La oss derfor se på noen av de tilgrunnliggende studier som det ofte referes til.

Resveratrols 7 mest omtalte helsefordeler:

1. Kolesterol og fett

Som en antioksidant kan resveratrol, under laboratorieforhold, redusere oksidasjonen av "dårlig" LDL-kolesterol, som bidrar til plakkdannelse i arteriene [14, 15].

I en menneskestudie fra 2012 fikk deltakere et drueekstrakt beriket med ekstra resveratrol (350 mg), hvor man etter seks måneder observerte en nedgang på 4,5 % i LDL-nivåer, som ikke var statistisk signifikant, men en 20 % reduksjon i oksidert LDL sammenlignet med kontrollgruppene [16].

Oksidert LDL ser ut til å være en drivkraft i åreforkalkning (atherosklerose) av blodkarene.

VURDERING:
Resveratrol kosttilskudd kan være fordelaktig for kolesterolverdier hos dyr, men kan bidra til å redusere LDL-kolesteroloksidasjon hos mennesker.

2. Blodtrykk

Blodtrykket øker oftest med alderen på grunn av åreforkalkning, som igjen er en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer. Resveratrols potensial som antioksidant i å senke blodtrykket har blitt undersøkt [14].

I en metanalyse fra 2015 av 6 studier, viste det seg at resveratrol generelt ikke signifikant senker blodtrykket. Imidlertid viste de studiene med høye doser av resveratrol (> 150 mg) tegn til å minske det systoliske blodtrykket (overtrykket) med gjennomsnitt på 11,9 mmHg [3].

Gjennom dyrestudier tror man at Resveratrol oppnår den potensielle blodtrykkssenkende effekten ved å stimulere produksjonen av nitrogenoksid, som gjør at blodkarene slapper av og utvider seg [17, 18].

VURDERING:
Resveratroltilskudd har ikke bevist å være effektivt for å senke blodtrykket generelt, men gir til til å kunne bidra til lavere overtrykk i høye doser, ved å stimulere kroppens produksjon av nitrogenoksid.

3. Insulinfølsomhet og diabetes mellitus:

Resveratrol har i dyrestudier vist flere fordeler for diabetesbehandling, inkludert forbedret insulinfølsomhet og forebygging av diabetesrelaterte komplikasjoner [19-22].

Resveratrol ser ut til å hindre et spesifikt enzym i å omdanne glukose til sorbitol, en type sukkeralkohol. Overflødig oppbygging av sorbitol hos personer med høyt blodsukker kan lede til skadelig oksidativt stress i cellene.

Et dyrestudium har vist at rødvin og resveratrol var mer effektive som antioksidanter hos rotter med diabetes enn hos rotter uten diabetes [23].

Noen forskere omtaler ofte de teoretiske, potensielle fordelene av resveratrol for personer med diabetes [20]:

• Beskyttelse mot oksidativt stress: Antioksidantegenskapene til resveratrol kan teoretisk bidra til å skjerme mot oksidativt stress, som kan forårsake diabeteskomplikasjoner.
• Reduksjon av betennelse: Resveratrol antas teoretisk å dempe betennelse, en viktig faktor i kroniske sykdommer som diabetes.
• Aktivering av AMPK: Aktivert AMPK bidrar til å holde blodsukkernivået under kontroll ved å bearbeide glukose.

AgeLab.no har ikke kunnet finne menneskestudier som bekreft dette.

VURDERING:
Det er ennå ikke påvist sikre fordeler med resveratrol-tilskudd hos personer med diabetes eller metabolisk syndrom, selv om dyrestudier har vist tegn til forbedret insulinfølsomhet og reduksjon av komplikasjoner relatert til diabetes.

4. Kreft

Resveratrol har blitt forsket på, spesielt i laboratorieforsøk på celler, for sin potensielle evne til å forebygge og behandle kreft, men resultatene har variert [23-26].

I studier på celler og dyr har resveratrol vist tegn til effekt mot flere typer kreftceller, inkludert kreft i mage, tarm, hud, bryst og prostata [27-31].

Forskere har under laboratorieforhold sett tegn til at resveratrol kan påvirke kreftceller på disse måtene:

• Hemming av kreftcellevekst: Forhindrer reproduksjon og spredning av kreftceller [27],
• Endring av genuttrykk: Resveratrol kan endre genuttrykket i kreftceller for å hindre deres vekst [32].
• Hormonelle effekter: Kan forstyrre hvordan visse hormoner uttrykkes, noe som kan hindre spredning av hormonavhengig kreft [33].

VURDERING:
Resveratrol har kun vist et potensial mot kreft i celle- og dyreforsøk, og men vi mangler forskning på mennesker. Det er behov for ytterligere studier og mer overbevisende resultater før man kan fastslå om og hvordan resveratrol kan anvendes i kreftforebyggelse eller behandling.

5. Smerter og ledd

Slitasjegikt (osteoartrose) er en vanlig tilstand som forårsaker leddsmerter og nedsatt bevegelighet, skyldes gradvis nedbrytning av brusken i leddene.

Resveratrol-tilskudd har i celle- og dyrestudier vist tegn til å kunne beskytte brusken, som er årsaken til smerter og hovedproblemene ved slitasjegikt. Et studium injiserte resveratrol direkte i kneleddene til slitasjegiktrammede kaniner, som resulterte i redusert skade på brusken [34, 35].

Andre celle- og dyrestudier viser resveratrol potensial til å redusere betennelse og forhindre ytterligere leddskader [36-38].

VURDERING:
Det finnes ikke bevist for at Resveratrol har effekt på gikt eller smerter hos mennesker, men i dyre- og cellestudier ses potensial til å redusere betennelse og beskytte brusken fra å brytes ned.

6. Hjerne- og nerver

Celle- og dyrestudier har antydet at moderat inntak av rødvin kan bremse aldersrelatert kognitiv nedgang, delvis antatt takket være resveratrols antioksidant- og antiinflammatoriske egenskaper [39-42].

I dyrestudier kan resveratrol påvirke beta-amyloider, proteinfragmenter som spiller en sentral rolle i dannelsen av plakk knyttet til Alzheimers sykdom [39, 43].

Selv om disse funnene kan oppfattes som lovende, er det ennå ikke bevist effekt i kliniske forsøk hos mennesker. Dessuten er det imidlertid viktig å merke seg at alkohol er skadelig for nervesystemet, selv ved inntak av kun én alkoholenhet.

VURDERING:
Det er ennå ikke bevist nervebeskyttende effekter hos mennesker, selv om resveratrol i under laboratorieforhold viser potensiale.

7. Livsforlengende effekt og Sirtuiner

Dyrestudier i 2006 skapte stor interesse for resveratrol ved å påvise en livsforlengende effekt hos overvektige mus, nesten på høyde med levetiden til sunne mus [44].

Man antok at resveratrol etterlignet de kjente livsforlengende effektene av kalorirestriksjon [45, 46], ved å aktivere sirtuin-genet SIR2. SIR2 var spennende, siden økt aktivitet tidligere hadde betydelig forlenget levetiden i gjær med imponerende 30% [47].

Hva er Sirtuiner?

Sirtuiner er en genfamilie som blir ansett som "overlevelsesgener", som bidrar til DNA-reparasjon, reduserer betennelse og tilbyr beskyttende fordeler mot sykdommer vanligvis assosiert med aldring. Mennesker har 7 sirtuingener, og SIRT1 er den som genetisk ligner mest på SIR2 [48].

Forskere fra musestudiet viste at resveratrol potent aktiverte SIRT1 i menneskeceller under laboratorieforhold, noe som forlenget deres levetid. De etablerte Sirtris Pharmaceutical, som senere ble kjøpt opp av GlaxoSmithKline (GSK) for over 700 millioner dollar [49, 50].

Senere forskning avkrefter effektene

Senere har høykvalitetsstudier i fluer og mus ikke klart å gjenskape funnene om at resveratrol verken betydelig aktiverer sirtuiner eller er livsforlengende. Det viste seg dessuten at fordelene med kalorirestriksjon ikke var knyttet til SIR2-gener, og at det ikke var resveratrol som aktiverte SIRT1-genet i det første studiet [51-54] .

Mer kritisk viste ny teknologi (CRISPR) at det var det fluorescerende fargestoffet som ble brukt i eksperimentet, og ikke resveratrol, som aktiverte SIRT1 [55].

VURDERING:
Resveratrol-tilskudd ble først kjent for til livsforlengende effekter hos dyr ved å aktivere sirtuiner. Senere forskning avdekket vesentlige feil i den opprinnelige grunnforskningen, og har så langt motbevist dette konseptet.

Resveratrol: Bivirkninger, farlig eller skadelig?

Resveratrol anses som trygt

Resveratrol er et godkjent næringsmiddel i EU/Norge, med en maks anbefalt døgndose på opptil 150 mg. Det anses dessuten som særdeles trygt.

Stoffet er faktisk usedvanlig godt undersøkt og har til dags dato ingen farlige bivirkninger påvist i hverken menneske- eller dyrestudier. Det er utført undersøkelser med henholdsvis høye doser resveratrol-tilskudd på f.eks. 5 gram på mennesker og 200 mg/kg/dag hos mus. Resveratrol er veldig godt tolerert av sunne mennesker [54, 56, 57].

Kliniske studier har ikke vist bivirkninger ved kortvarig inntak av normale doser, men i høye doser på over 2,5 gram daglig, kan det oppstå bivirkninger fra mage og tarm: mer luft, løs mage, kvalme og oppkast. Hos personer med leversykdom kan det også ses leverdysfunksjon [9].

AgeLab.no vil likevel gjøre oppmerksom på de menneskestudier som har vist antydning til negative effekter hos mennesker: Redusert treningseffekt og økt kolesterol [58-60].

Interaksjoner med medisiner

Ettersom resveratrol i celleforsøk har vist potensielle interaksjoner med medisiner, er det viktig å konsultere en lege før man tar resveratrol-tilskudd, spesielt hvis man allerede bruker medisiner eller har underliggende helsetilstander.

Høye doser av resveratrol har i laboratoriestudier vist tegn til å kunne påvirke blodkoagulering, noe som kan øke risikoen for blåmerker og blødninger hvis det kombineres med blodfortynnende medisiner [61, 62].

Resveratrol kan også hemme enzymer som bidrar til å bryte ned medisiner, noe som kan føre til at nivåene av visse medikamenter blir høyere, som blodtrykksmedisiner, angstmedisiner og immundempende [63].

VURDERING:
Resveratrol er generelt veltolerert og trygt, men utover potensielle mage-tarm bivirkninger ved høye doser, viser enkelte studier tegn til redusert treningseffekt og økt kolesterol. Tar man medisiner, bør man alltid konsultere sin lege før man forsøker resveratrol på grunn av mulige interaksjoner.

Resveratrol: Dose, dosering og opptak

I Norge og EU er de offisielle anbefalingene en maksimal døgndose på opptil 150 mg.

Som kosttilskudd har resveratrol for både dyr og mennesker et problem med dårlig opptak i tarmen og blir raskt omdannet av leveren. Det er derfor en pågående debatt og forskning om hvor mye kroppen faktisk kan benytte seg av fra resveratrol i kosttilskudd, særlig i lave doser [10, 64].

Derfor har studier på resveratrol ofte brukt mye høyere doser enn 150 mg, som et forsøk på å kompensere for dette. Forskere arbeider aktivt med hvordan man lettere kan levere resveratrol til kroppens celler [65].

Kjente fortalere for resveratrol, som Dr. David Sinclair, argumenterer for at resveratrol, som er fettløselig, opptas godt nok når det inntas sammen med fett. Sinclair tar personlig 1000 mg/dag sammen med fet yoghurt om morgenen. Det er imidlertid viktig å merke seg at dette er en høy dose.

Vi ser at mange eksperter og entusiaster oftest bruker resveratrol i doser på 250 - 1000 mg daglig. Disse dosene er ikke basert på vitenskapelige bevis, da effekter hos mennesker ennå ikke er påvist, og det dermed ikke kan gis anbefalinger for optimal dose.

VURDERING:
Da det ennå ikke er bevist sikre effekter hos mennesker, finnes det ingen klare anbefalinger for optimal dosering av resveratrol for å oppnå de håpede helsefordelene.

Hva slags resveratrol er best?

Resveratrol finnes i 2 forskjellige isoteriske former: Trans-resveratrol og Cis-resveratrol. Det er viktig å være oppmerksom på at trans-resveratrol er den aktive, undersøkte formen av stoffet omtalt i denne artikkelen.

Tradisjonelt lages resveratrol ved utvinnelse fra planter som japanese knotweed (fallopia japonica), som har den høyeste kjente konsentrasjonen av resveratrol i planter. Denne teknikken gir dessverre spor av pesticider, tungmetaller og ofte andre uheldige stoffer.

Sofistikerte produsenter benytter derfor laboratoriefermentering for å produsere resveratrol, en metode som er mer miljøvennlig, renere og uten uheldige forurensninger [66].

VURDERING:
Skal man kjøpe resveratrol, bør man sikre seg at produktet inneholder rent trans-resveratrol, produsert gjennom fermentering og ikke utvinning fra planter.

Konklusjon

Resveratrol er godkjent som et trygt næringsmiddel i Norge og anbefales av flere internasjonale eksperter, som Dr. David Sinclair, for potensielle helsefordeler. Som en potent antioksidant har det, under laboratorieforhold, vist tegn til å kunne redusere betennelse, motvirke kreftprosesser, bedre kolesterol og blodsukker, og virke beskyttende for hjerte-kar.

Resveratrol startet som et mirakuløst, livsforlengende stoff. Men, etter mer enn 150 kliniske menneskestudier, vurderer vi resveratrols effekter på menneskers helse som stort sett nøytrale, da de fleste studier med effekter har vært varierende. En del av problemet anses å være at våre celler ikke kan benytte seg så godt av resveratrol, pga. det dårlige opptaket i tarmen.

Enkelte studier har antydet negative effekter, som økte kolesterolnivåer og demping av de positive effektene av trening. AgeLabs eksperter tar derfor ikke resveratrol lenger, før det foreligger mer overbevisende studier på mennesker, kanskje med metoder for bedre opptak til våre celler. Vi følger med på dette spennende feltet som er i utvikling.

Kombinasjonen av Resveratrol med en NAD-forløper som NMN og Nikotinamid Ribosid (NR) blir anbefalt av noen eksperter, da dette teoretisk skulle øke de potensielle effektene av begge kosttilskuddene. I stedet for å fokusere på dette ofte stilte spørsmålet, retter vi oppmerksomheten mot metyleringskofaktorer som TMG (Betain), som i menneskestudier har effekt alene og har god teoretisk synergi med NAD-boostere.

Utforsk flere spennende forsknings- og vitenskapsartikler i vitensbanken på AgeLab.no. Vi er Norges Longevityportal og spesialist på anti-aldring, livsstil, trening.